Om meg
Hester har vĂŠrt min lidenskap, livsstil og levebrĂžd sĂ„ lenge jeg kan huske. Jeg har vĂŠrt flere steder i verden og jobbet med hester, pĂ„ stadig jakt etter mer kunnskap. Like fĂžr Covid traff, sto jeg igjen klar til Ă„ utforske nye horisonter â men i stedet ble jeg tvunget til Ă„ vende blikket innover.
Dette ble starten pĂ„ en reise som ikke bare endret hvordan jeg forstĂ„r hester, men ogsĂ„ hvordan jeg forstĂ„r meg selv og hestâmenneskeârelasjon. Her er min historie.
HESTER OG COWBOYLIV
Min historie
Hesten har alltid vĂŠrt en rĂžd trĂ„d i livet mitt â en lidenskap, en livsstil og et levebrĂžd. Uansett hvilken vei jeg har fulgt, har hesten spilt en sentral rolle. Jeg har innsett at samvĂŠret med hester er en uunnvĂŠrlig del av hvem jeg er.
Min interesse for Ă„ forstĂ„ hester startet i tenĂ„rene, da jeg deltok pĂ„ mitt fĂžrste horsemanshipkurs. Jeg gikk pĂ„ utallige kurs i ungdomsĂ„rene og tilbrakte store deler av 20-Ă„rene i Australia og USA, hvor jeg jobbet med unghester innen westernâdisipliner som versatility ranch horse, cutting og generelt kveg- og rancharbeid.
PĂ„ mange av stedene fikk jeg muligheten til Ă„ lĂŠre, eksperimentere og utvikle egne ferdigheter sammen med mange forskjellige hester â en erfaring som har vĂŠrt uvurderlig i mĂžte med nye hester.

Det er fĂžrst i ettertid jeg har innsett hvor verdifull denne erfaringen var â den ga meg en dypere forstĂ„else av hester og en solid praktisk kompetanse som har formet meg bĂ„de som hestetrener og menneske.

Jeg jobbet ogsĂ„ mye med hester som ikke passet inn i det vanlige treningsformatet, noe som ga meg verdifull erfaring med viktigheten av Ă„ forstĂ„ hesten som individ. Dette tror jeg har blitt et av mine stĂžrste fortrinn i mĂžte med nye hester â evnen til Ă„ observere og fange opp smĂ„ detaljer som kan ha stor betydning.
Parallelt utdannet jeg meg som fotograf og jobbet som frilansjournalist og -fotograf med fokus pÄ hestesport. Jeg fikk mulighet til Ä oppsÞke mange trenere jeg hadde sett opp til, noe som ga meg muligheten til Ä lÊre av mange dyktige hestefolk.
Senere drev jeg en stall i Nittedal i flere Ă„r, hvor jeg trente hester, tilbĂžd oppstalling, undervisning og workshops innen blant annet miljĂžtrening og unghestarbeid. I flere Ă„r tilbrakte jeg ogsĂ„ perioder i Sverige, hvor jeg hospiterte hos en trener innen cutting og working cowhorse. I tillegg har jeg reist mye rundt i landet for privatundervisninger, helgekurs og workshops, for eksempel som instruktĂžr under Rogner Rideeventyr sine kveg- og sauehelger.Â
Da jeg avviklet stalldriften i Nittedal, planla jeg Ă„ reise sĂžrover i Europa med hestene mine for Ă„ utvikle meg videre som rytter. SĂ„ kom Covid, og i stedet for Ă„ reise utover mĂ„tte jeg sĂžke innover.Â
Hvordan pÄvirket egentlig mine erfaringer, mÞnstre og fÞlelser hestenes respons? Og hva var det de fikk med seg, som jeg selv ikke alltid var bevisst?
Denne utforskningen Ă„pnet en helt ny dimensjon av forstĂ„else for relasjonen mellom hesten og mennesket. Samtidig fikk jeg muligheten til Ă„ jobbe et Ă„r med hestefasilitert terapi. Jeg tok ogsĂ„ en videreutdanning i hestefasilitert psykoterapi og lĂŠring (HEAL Facilitator Training Program), noe som ga meg en langt dypere innsikt i menneskets rolle i hestâmenneske-relasjonen. Traumeteorier og kroppslige reaksjoner ga plutselig mening langt utover terapirommet â bĂ„de i mĂžte med hester og mennesker.
Denne erfaringen styrket relasjonskompetansen bÄde i undervisning og samspill med hester. De neste Ärene holdt jeg helgekurs og underviste, og det var en periode preget av mye eksperimentering med ny og gammel kunnskap, fordi jeg begynte Ä se samspillet mellom hester og mennesker i et helt nytt lys.
Med ny kunnskap fulgte nemlig andre mÄter Ä se situasjoner pÄ, som gjorde at disse situasjonene ogsÄ endret seg. Med andre ord begynte alt plutselig Ä endre seg.
Litt senere publiserte jeg min fĂžrste bok, BEVISST â Historier om samspill mellom hester og mennesker. Gjennom disse historiene utforsker jeg bĂ„de hestens subtile signaler og hvordan vĂ„r egen selvinnsikt pĂ„virker relasjonen med hesten.
PĂ„ samme tid kom jeg inn pĂ„ et bachelorstudie i psykologi med vekt pĂ„ atferdsanalyse. Jeg husker Ăžyeblikket godt â jeg satt pĂ„ fjellet med hestene mine og laptopen balansert pĂ„ det eneste stedet med signal, med kaffekoppen balanserende pĂ„ campingbordet. Da jeg leste opptaksbeskjeden, visste jeg at livet ville komme til Ă„ endre seg. Og jeg kjente at tiden var inne.
Jeg ante ikke helt hvor utfordrende studiet skulle bli. Atferdsanalyse handler om lĂŠringspsykologi og hvordan atferd oppstĂ„r og endres â prinsipper som gjelder bĂ„de for hester og mennesker. Men jo mer jeg lĂŠrte, desto mer fĂžltes det som om alt jeg trodde jeg visste ble revet fra hverandre. Kunnskapen jeg hadde samlet opp gjennom Ă„rene lĂ„ plutselig spredt utover, som et puslespill der enkelte gamle brikker ikke lenger passet, og nye kom til. En stund var alt kaos â jeg fĂžlte at jeg ikke lenger forsto verken hester eller mennesker. Men gradvis begynte brikkene Ă„ falle pĂ„ plass. De nye innsiktene smeltet sammen med erfaringene mine, og bildet ble klarere. Mye av det som jeg fĂžr hadde forstĂ„tt intuitivt, fikk nĂ„ en dypere forklaring â og jeg sĂ„ bĂ„de hester og mennesker i et nytt lys.

Jeg nĂŠrmer meg nĂ„ slutten av studiene og tar parallelt en videreutdanning som atferdskonsulent ved NMBU og Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr. Kombinasjonen gir meg verdifull faglig pĂ„fyll for Ă„ formidle oppdatert, praktisk og positiv kunnskap om hestâmenneskeârelasjon.
Gjennom denne nettsiden gleder jeg meg til Ă„ formidle denne kunnskapen ut. Fra sommeren/hĂžsten 2026 starter jeg dessuten opp igjen med kurs og undervisning i stĂžrre skala.
Jeg holder til i Nittedal med mine to hester, paintvallaken Tres og quarterhoppa Shilo, samt jaktgolden retrieveren Colt, som er med pĂ„ det meste. Jeg brenner for allsidig western-bruksridning, fjellturer, kvegarbeid og gĂžye opplevelser med hestene utenfor ridebanen â men like mye for Ă„ bare vĂŠre med dem. Ă
samhandle med dem lĂžs har vĂŠrt en virkelig gamechanger. Hva skal for eksempel til for at min veldig fĂžlsomme Shilo selv velger Ă„ komme bort for Ă„ bli bĂžrstet eller beveger seg mot meg nĂ„r jeg lĂžfter salen, uten Ă„ vĂŠre bundet? Hvordan kan jeg skape en treningsprosess der hestene velger â og Ăžnsker â Ă„ delta? Dette, viser det seg â er ikke alltid synonymt med lydighet.
Slike spĂžrsmĂ„l har utfordret tankene mine og formet min forstĂ„else av interaksjonen mellom hest og menneske de siste Ă„rene. Jeg Ăžnsker Ă„ hjelpe andre med Ă„ se hesten pĂ„ en ny mĂ„te â Ă„ lese de smĂ„ signalene, forstĂ„ seg selv bedre i prosessen og se enda bedre hvordan alt dette henger sammen.

Â
đ· Lurer du pĂ„ hvem som har tatt bildene pĂ„ denne siden? De aller fleste har jeg selv fotograftert, men hovedbildene pĂ„ flere av sidene, (alle de som er av meg og hestene mine), er tatt av superdyktige Samirah Hohl. đ€©