Har du hørt den før? Eller har du kanskje sagt det selv, til noen som håndterer samme hest som deg, men ikke mestrer de samme situasjonene? I så fall kan det være verdt å huske på at det ikke nødvendigvis stiller deg i et utelukkende godt lys... 🙈

Hesten gjør forskjell på folk – og det er ikke tilfeldig

Som byttedyr har hesten en enorm kapasitet for å lære og plukke opp små endringer i oss, situasjoner og omgivelser. De lærer raskt å diskriminere – å skille mellom forskjellige typer stimuli, slik som ulike mennesker som ber om de samme tingene i lignende situasjoner. Dette betyr at de kan respondere helt ulikt, selv om det tilsynelatende bare er små forskjeller som skiller.

Hvorfor? Det enkleste svaret ligger i grunnleggende timing og forsterkere. Hvis ett menneske er flink til å gi ettergift fra sjenkler når hesten går frem, mens en annen person ikke gir ettergift i det hele tatt, vil hesten raskt skille mellom disse to personene. Resultatet? Den går frem for den første, men ikke for den andre.

Unngå ubehag – en sterk læremester

Hesten lærer også hvilke mennesker som raskt øker graden av press. Om person A legger på sjenkler og raskt legger til smatting og pisk hvis ingenting skjer, mens person B bare gjentar samme sjenkeltrykk gang på gang, eller kanskje slutter helt på et tidspunkt fordi hesten ikke responderer, vil hesten ganske raskt lære at konsekvensen av å ignorere person A er langt mer ubehagelig.

Så når noen sier «sånn gjør den ikke med meg», stiller det ikke nødvendigvis vedkommende i et utelukkende godt lys. 🙈 Kanskje det bare betyr at de gjør det mer ubehagelig for hesten dersom den ikke adlyder?

Hester lærer raskt hva de må gjøre for å unngå ubehag. Et slikt utsagn er dermed ikke nødvendigvis det samme som god relasjon eller etisk trening. Det trenger ikke å bety at personen er "flinkere" med hesten, men kan rett og slett bare bety at hesten responderer for å unngå ubehag.

Når hesten får en ny rytter den ikke kjenner, vil den utforske konsekvensene fra denne rytteren. Om konsekvensene er mindre ubehagelige, vil den kanskje ikke respondere. Dette handler ikke om at hesten "tester" rytteren, men om at den undersøker om den nye rytteren gjør ting like ubehagelig som den vanlige rytteren.

Når gamle forklaringer står i veien for ny forståelse

I slike situasjoner er det verdt å reflektere: Hvorfor må det ubehag til for at hesten skal respondere? Er det bare unngåelsen av ubehaget som er motivasjonen til hesten for å respondere? I stedet for å spørre hvordan den nye rytteren kan få hesten til å høre, kanskje vi heller burde reflektere rundt hvorfor det kreves så mye ubehag for å få ønsket respons?

Kanskje finnes det andre måter å motivere hesten på?

Det finnes i dag mye oppdatert kunnskap om hvordan hester lærer, som stadig gjøres enklere tilgjengelig av flere dyktige hestefolk. Selv tar jeg en bachelorgrad i dette temaet nå i disse dager, og alt det jeg lærer her er utrolig spennende og inspirerende, men også litt frustrerende. For det er fortsatt mange gamle forklaringer som står i veien for ny forståelse, og langt fra alle som er interessert i oppdatert kunnskap om hvordan hester lærer og hva som motiverer dem til å gjøre, eller ikke gjøre, forskjellige atferder. Mange sitter fast i litt gammeldagse tankeganger, som at hesten "tester" deg, du må bare vise "hvem som er sjefen," "han vet godt at det er ikke er akseptabelt" eller "du må ikke la han komme unna med det der." Målet mitt med denne nettsiden og bloggen generelt, er derfor å forsøke å tilby noen andre perspektiv.

Trygghet og forutsigbarhet påvirker hestens respons

Ulike responser fra hesten kan også skyldes ulik grad av trygghet. Om ett menneske er balansert, trygg og forutsigbar, mens et annet er uforutsigbart og gir miksede signaler, vil hesten naturlig respondere ulikt.

Noen ganger kan dette gi helt motsatt resultat enn det man skulle tro. Det kan for eksempel være en hest som opplever ubehag når dekkenet skal på om morgenen – kanskje fordi det er hakket for stramt over bogen, eller andre ting den opplever ubehagelig med påsettingen, eller tidligere påsettinger. Kanskje vil den med deg stå stille som en mus, ikke røre en muskel og i hvert fall ikke vise noen form for "dårlig" atferd.

Men kanskje samme hest vil vise store signaler på ubehaget sitt når eieren skal ta på dekkenet og man lurer på hvorfor eieren ikke har gjort hesten trygg på dette?

Men det kan finnes en annen forklaring også, nemlig at hesten er trygg nok med eieren til å formidle de faktiske følelsene sine rundt det å få på dekken. Husk at mange hester raskt skrur av kommunikasjonen sin (altså atferden, ting den gjør og viser med kroppen), dersom den ikke blir hørt eller kommunikasjonen ikke når fram). Hvis det er dette som skjer, vil man noen ganger se en hest som på utsiden viser større atferder rundt eieren, enn den gjør med andre. Hvis vi er for rask med å konkludere, eller dømme, det vi ser, kan det hende vi mistolker det vi ser.

Om du er den personen hesten finner trygg og forutsigbar, kan det likevel være lurt å holde setningen «så rart, han gjør ikke sånn med meg» for deg selv – for slike kommentarer hjelper verken hesten eller det andre mennesket som ikke får til det samme som deg.

I stedet kan du kanskje komme med noen nysgjerrige spørsmål om hva vedkommende gjør i de forskjellige situasjonene. Kanskje du kan observere og se om du oppdager forskjeller i tilnærmingen?

Et team som samarbeider kan gjøre stor forskjell

Vi skal jo være der for hestene våre, støtte dem og hjelpe dem med å føle seg trygge. Det gjelder også hvis det er et team rundt samme hest. Jeg blir alltid overrasket når jeg underviser fôrryttere der hesteeieren selv ikke har noen som helst interesse for lignende opplæring, eller når hesteeiere ikke gir instruksjoner til fôrryttere og andre som skal håndtere hesten deres.

Da jeg kjøpte Tres for mange år siden, sendte tidligere eier med et egetkomponert hefte som beskrev lyder, signaler og "rariteter" med Tres. Dette var noe av det fineste hun kunne gjøre for Tres og meg, og jeg bruker fortsatt mange av de samme signalene i dag.

Et utsagn verdt å utforske

Er man flere som interagerer med samme hest, vil samarbeid, det å dele refleksjoner og å hjelpe hverandre med likest mulig praksis, skape en enklere hverdag både for hesten og alle involverte. Så hvis du hører «så rart, sånn gjør han aldri med meg!», eller tar deg selv i å si det, send dem gjerne linken til denne bloggposten, tagg en venn (eller deg selv, som en liten påminnelse). 😅

💛